Framtidsfortelling som metode

Kulturskolen, videregående og teateret skal altså flytte sammen, og samboerskap kan ha sine utfordringer. For å lykkes med det praktiske ved å dele hus, og for å skape gode synergier, starta vi tidlig å snakke sammen og bli kjent med hverandre.

Det handler om å skape et framtidsscenario, tegne et bilde av hvordan vi ser for oss en gitt situasjon et sted inn i framtida. Vi er på søken etter noe vi ennå ikke vet hva er, vi ønsker å løsrive oss fra vante forestillinger og frigjøre tanke- og forestillingskraft.

To ting kjennetegner framtidsfortellinga: skape en fortelling som viser organisasjonen på sitt beste, og få fram ideer til hvordan vi kan realisere visjonen.

Framtidsfortellinga har flere målgrupper. Det er alle som skal ha sitt arbeid og sin skolegang der, de skal se og forstå hva det er som kommer og som de er en del av. Dernest er det skoleeiere, politikere og entreprenører. Til sist er det alle andre, den “4. brukeren”, publikum og folk i byen.

Vi har tatt utgangspunkt i at her må skje to parallelle prosesser. Det ene er selve byggeriet, det andre er innholdet og hvordan vi som er brukere av bygget får det indre livet til å fungere. Det handler om å skape felles forventninger og ei verdiplattform som alle skal forholde seg til. Og det er her vi har brukt framtidsfortellinga som metode.

Vi har satt sammen et såkalt representativt utvalg bestående av et tyvetalls ansatte fra alle de forskjellige avdelingene på videregående, kulturskolen og Teatret Vårt. Denne gruppa har sammen jobbet fram noen felles visjoner, forventninger og forestillinger om hvordan det vil bli og fungere etter at vi har flyttet inn i Sørsidebygget.